Feminisme

Treningsbagen

204_img_01-300x176-2Loni Bjerkholt-Pedersen har skrevet en novelle i forbindelse med den internasjonale dagen for avskaffelse av vold mot kvinner. Den gir et glimt fra et destruktivt forhold hvor kvinnen opplever seksualisert vold og undertrykking.

 

Jeg ligger i sengen. Han sover ved siden av meg, med ryggen til. Det er lyst nok i rommet til at jeg kan se de stygge skapdørene. De stygge skapdørene han ikke vil endre på. For leiligheten er hans. Bilen er hans. Jeg er hans.
Han snur seg rundt og jeg skvetter litt. Jeg blir liggende å se på ham. Ansiktet hans ser merkelig mildt ut når han sover. Hendene har han plassert under puta. Jeg snur meg raskt vekk, med ryggen mot ham. Ved døra står treningsbagen. Jeg rakk ikke tømme den da jeg kom hjem, han tok bare tak i meg og dyttet meg ned på sofaen.

Han legger seg inntil meg. Kroppen hans føles ekkel, kvelende, men jeg tør ikke flytte meg. Jeg blir liggende og stirre på treningsbagen. Jeg kunne jo fylle den bare med det mest nødvendige.. Noen få klær, mobillader, sånne ting. Nei, hvor skulle jeg ta veien?

Plutselig kjenner jeg hånda hans på rumpa mi. Den beveger seg besluttsomt nedover, og han presser seg inntil meg. «Er du våt?» spør han. Jeg svarer ikke. «Få kjenne» sier han, og sprer bena mine.
Jeg lukker øynene, orker ikke se på ham. Jeg kjenner hvordan han plassere seg oppå meg, jeg kjenner ham inni munnen min. Han stønner og beveger hoftene. Jeg holder øynene lukket hele tiden.

Så er han ferdig. Han blir sittende og puste tungt et øyeblikk før han går ut av sengen og inn på do. Jeg snur meg over på siden og tørker tårene. Nå, tenker jeg, og ser på treningsbagen igjen. Nå gjør jeg det. Jeg reiser meg opp og går inn i skapet, tar på meg en genser og legger en annen i bagen. Plutselig står han i døråpningen og stirrer på meg. «Du vet at jeg elsker deg?» sier han. Jeg ser ned. Han kommer bort til meg og trekker meg inntil seg. Han er varm i kroppen og mild i stemmen. «Vi skal få det så fint» sier han videre. «Du skal aldri mangle noe som helst.» Han drar meg med tilbake i sengen, plasserer meg tett inntil seg, som en rekvisitt. Jeg kjenner den varme pusten hans i øret mitt. «Ingen vil noen gang elske deg like høyt som jeg, vet du», hvisker han før han sovner.

Av Loni Bjerkholt-Pedersen
29 år, bor i Larvik sammen med datteren min. Jobber som konsulent og veileder. Skribent og blogger på fritiden lonilagerleven.blogg.no.
Loni Pedersen Cropped

Post kommentar