6299_10201477052150901_696516362_n

En nybakt mor til besvær

Bilde: Gavlmaleri København, malt i 1983

Ingen «ordentlig» kvinne

Da jeg var 26 år fikk jeg datteren min. Jeg ble regnet som en «ung» mor, i vår tid er en 26 åring en ung mor. Det stod til og med skriftlig at jeg var en ung mor. En ung mor, en uerfaren mor, en mor som ikke vet noe som helst om fødsel og morskap, og som ihvertfall ikke vet noe om dette barnet som kommer ut av henne. I tillegg hadde jeg ikke melk i puppene (det fikk jeg aldri heller, så etter 6 uker med prelling av hud og såre brystvorter ga jeg opp, og hadde ikke melkespreng ett sekund.) Ikke rart kanskje, at damene på fødeavdelingen snakket til meg som om jeg selv var en nyfødt unge, jeg hadde jo tross alt fått innvilget keisersnitt, noe som kurslæreren under det fødselsforberedende kurset kalte for en «Victoria Beckham» løsning, og derfor ikke tok seg bry med å snakke om, fordi det å ta planlagt keisersnitt er en luksusløsning, en løsning for oss feige kvinner, vi som bare får ting servert og som ikke tåler smerte.

Virkelige kvinnfolk skal føde uten smertestillende, med meditasjonsmusikk og røkelse i bakgrunnen, og med et glis om munnen. Virkelige kvinnfolk ammer ungene til de er 2,5 år, uten sutring, uten problemer, fordi det er dette kroppen vår er laget for. Hele tiden minnet de meg på dette, i mens datteren min skrek av sult, hengende fra den melketomme puppen min, hele tiden sa de, at kroppen min, en kvinnekropp, er laget for å føde, for å amme. For hva ellers skulle en kvinnekropp være til for?

Hva om min kropp, en kvinnekropp, ikke er skapt for å føde eller amme?

Hvordan kan folk tillate seg å si at det å bære frem og føde et barn er det som er kvinnekroppens hensikt? Hva med de av oss som ikke kan tenke oss noe mer unaturlig og angstfylt enn å føde, er ikke vi like fullt kvinner, kan vi ikke ønske oss barn i like stor grad? Er jeg en mindre god mor enn andre kvinner? Hva med kvinner som ikke kan få barn, er de ikke like fullt kvinner som oss andre?

Hvorfor er det i Norge en «vanlig» fødsel som er rettesnoren, og hvorfor fremstiller helsepersonellet det som om det å amme er det eneste riktige?

En kommentar

  1. Mari says:

    Jeg forstår så innmari godt at dette ikke var kult. Styggedom! Kvinner som jobber med kvinner burde da vite bedre? En kollega av meg hadde samme problemet og opplevde noe av de samme reaksjonene. Hun ble nesten deprimert og følte at hun gjorde noe galt. I dag er ungene hennes ungdommer og friske på alle måter.

Post kommentar